JAPAN - Solens Opphav

Da portugiserne nådde fram til Japan på 1500-tallet, kom de til et samfunn som hadde en keiser med såpass høy status at de reknet den som gudommelig.  Keiseren hadde nesten sånn sett bare symbolsk makt. Shogunen som er en av dei øverste militære lederene i en av de japanske krigerklanene tok makten like før år 1200. Han økte sin prestisje ved å motså mongolenes forsøk på å ta Japan etter at de hadde erobret Kina. I tillegg til at mongolene møtte sterke motstand fra de japanske samuraiene, var der også en tyfon som nesten ødela hele den mongolske flåten og som trolig hjalp til å berge Japan fra mongolsk herredømme. 

Det var et godt handelssambånd midt på 1500-tallet mellom Portugal og Japan. I spissen for den økonomiske utviklingen stod shogunane som redere og finansmenn. Handelen over sjøs fikk en oppsving, i tillegg til at kloster kunne fungere som banker. Det japanerne gjor var at de lærte og kopierte våpenteknologien fra europerne, skytevåpen var med på å revolusjonere krigføringen i Japan. Portugiserne lot ikke sjansen gå fra seg til å drive misjon, og det skal ha vært mellom 200 000 og 300 000 kristne i landet mot slutten av 1500-tallet. På 1600-tallet klarte de japanske makthaverne til å endre syn på europerne som var forårsaket av den kristne misjonen. Japanerne så på kristendommen som et trussmål mot verdiene og stabiliteten i riket deres. Dermed ble kristendommen forbudt, og kristne ble forfulgt og massakrerte. I tilegg til at Japan kuttet kontakten med de europeiske land. De eneste som kunne drive med avgrenset handel med Japan fra havnebyen Nagasaki var nederlenderne. Dette gav muligheter for Japan siden nesten ingen fikk dra til utlandet og europeisk litteratur var forbudt. 

Kina var Japans eneste gode kontakt, her fikk kineserne drive handel, og den konfutsianske læren fikk stor innvirkning i Japan. Japanerne utviklet et omfattende silkehåndverk der råsilke fra Kina gikk inn i produksjonen av kimonoer på 1700-tallet. I hovedstaden Kyoto var det 70 000 silkevarer.

Shayan Wasta og Håvard Hammersvik.