Nord- Amerika

Det var mange kolonier i Nord-Amerika på den tiden, folk fra hele verden skulle ha kolonier i Nord-Amerika. Nord-Amerika var på denne tiden et land som trekte til seg folk fra hele verden, både de som var religiøst forfølgt, oppdagarar og folk som ville skape et nytt liv på et nytt sted. Franske kolonistar slo seg ned her for å drive handel med pelsverk og huder. Jordbruk var ikke særlig utbredt her på dette området. Frankrike satset på å ta opp kampen med Storbritannia om kolonier rundt om i verden. Frankrike valgte derfor å trekke sørover langs Mississippi til Mexicogolfen. De valgte å kalle dette området for Louisiana etter kongen, Ludvig 14. De bygde ut byen New Orleans ved munningen av Mississippi på 1700-talet. På østkysten av Nord-Amerika slo Engelske, nederlanske, skotske og irske nybyggerer seg ned. Engelskmenna grunnla de første koloniene som så ut tll å kunne vare. Dette varte frem til 1776, da reiv de seg løs fra Storbritannia og ble til USA.

Den første kolonien Engelskmennene grunnla var Virginia, denne kolonien ble grunnlagt i 1606. I løpet av det neste hundreåret grunnla de 13 kolonier. Puritanarar var mange av de første kolonistene. Dette var ei protestantisk religiøs retning som ville ha en strengere og enklere gudstru. Pennsylvania er et eksempel på en koloni som hadde denne strengere turen uten prester. Ny- Nederland ble grunnlagt på 1600-talet. Dette ble sentrum i koloniseringen, hit kom handelsmenn og folk som hadde reist fra Nederland av religiøse grunner. Nederlenningene erobra Delaware-bukta der svenske nybyggere hadde slått seg ned rundt fortet Christina. De nederlandske koloniene ble slev erobra, av Engelskmenna. Engelskmenna tok kontroll over alle de nederlandske koloniene i Nord-Amerika.

Det var ikke enkelt å leve i de første koloniene. Grunnen til dette var fordi mange av kolonistene hadde lita eller ingen erfaring med jordbruk. En annen grunn er at mesteparten av arbeidskrafta var hvite kontraktarbeidere. Disse kontraktene var juridisk bindende, noe som vil si at de ikke kunne si fra seg jobben i løpet av mange ti år.

Det blei behov for slaver når tobakkshandelen skaut frat på 1700- tallet. De innførte slaver fordi det var et behov for billig arbeidskraft.

Det blei fort et skille mellom nord og sør. I sør var det slavedrivne plantasjar, og i nord var folket selvstendige bønder, fiskere, handverkerer og forretningsfolk.

De fleste som kom til koloniene var unge. En stor fordel med dette var at kvinnene var i den mest fruktbare alderen. Levealderen var også høg i koloniene i forhold til resten av Europa. Og en kombinasjon av høge fødselstall og høg levealder førte til en eksplosiv folkeøke.
Det vokste etterhvert fram en selvstyretradisjon. Folkevalgte forsamlinger vedtok skatter, lovde penger og utforma lover.

Indianerne og afrikanerne

Koloniseringen av Nord-Amerika var ofte brutal, og indianerne som bodde i områdene fra før ville ikke overgi seg til den nye kulturen av fri vilje. I skogområdene i øst holdt huronene og irokesarene til, og her hadde de holdt til i flere tusen år. Her jobbet de som åkerbrukere og jegerer.  På prærien holdt sioux-, pawnee-, og comancheindianerne til med bisonjakt. I sør-øst kunne vi finne cherokee- og creekindianerne.

I begynnelsen hjalp indianerne kolonistene med å overleve i form av å gi dem land og ressurser. Dette varte helt til de hvite tok mer og mer land til seg selv, som førte til at forholdet mellom indianerne og kolonistene ble mer spent.

Den første engelske kolonien fant sted i Virginia, og gikk under navnet Jamestown, oppkalt etter den engelske kongen James (Jakob) 1.. Det ble grunnlagt i høvdingen Powhatan’s, territorier. Powhatan reagerte med å spørre kolonilederen følgende spørsmål: “Hvorfor vil de bruke makt for å ta det de kan få på fredelig vis med kjærlighet?” “Hvorfor ødelegge oss som forsyner dere med mat?” “Hva kan dere vinne med krig?”.

Den fredfulle handelen fortsatt tross konfliktene mellom indianerne og kolonistene. Pocahontas, Powhatan’s datter giftet seg senere med en engelsk tobakkdyrker.

Konlfiktene fortsatt mellom kolonistene og indianerne, og det var som oftest de engelske kolonistene som skapte bråk. De franske kolonistene som var i Nord-Amerika hadde ofte indianerne på sin side, ettersom de tok den siden fordi franskmennene var i undertall. De var heller ikke like tørste etter land som engelskmennene var. I 1973 led Frankrike nederlag i sjuårskrigen mot Storbrittania, og britene overtok de viktigste områdene i Nord-Amerika.

Indianerne i Nord-Amerika fikk tilført ny teknologi i skytevåpen og hesten. Disse faktorene var viktige i krigen og i jakten, men møtte problemer i sykdommer fra Europa og møtet med alkoholen.

Kolonistene kom til Nord-Amerika med ideer om frihet og likskap, men dette var ikke planen ovenfor indianerne og afrikanerne. Slavene’s første møte med den “nye verden” var på markedet hvor tennene, føttene og hendene deres ble inspisert for å finne ut hvor god fysisk form de var i. Kvinnene ble ofte skilt fra barn og menn, og opplevde ofte seksuelle overgrep som slaver. Slavene måtte jobbe mange timer for dagen på tobakks- og bomullsplantasjer, og ble svært undertrykt.

Odd-Erik og Camilla

Kilder:
- historie boka