Vasco da Gama, Colombus og Fernando de Magellan

 Av Are Berstad og Sebastian Filipowicz.

Vasco da Gama
Etter at Portugisaren Bartholomeu Diaz reiste til Kapp det gode håp og runda sørspissen av Afrika, byrja portugisarane å planleggje enda ein ny ekspedisjon som skulle følgje fotspora til Diaz. Dette var for å utfordre det arabiske monopolet på handelen over Indiahavet.

På den tida var Vasco da Gama ein admiral og tilhøyrte adelen av 1.greve av Vidigueira. Etter å ha blitt velsigna av prestar la han ut på reisa med 170 menn og 4 skip lasta med handelsvarer. Reisa tok omtrentleg eit halvt år før dei nådde fram til arabiske byar som kan samanlignast med området rundt Mosambik i dag. I Mombasa møtte dei på konflikt og segla vidare til Malindi. Malindi var i strid med Mombasa og Gama allierte seg med dei. Til gjengjeld tildelte dei han ein los som hadde gode kunnskapar om det Indiske Hav.

Ved hjelp av losen nådde dei fram til Calicut. Her tok forhandlingane med den lokale herskaren ei voldeleg vending. Etter litt fram og tilbake fekk han eit brev om tillatelse på handel, men dette var eit krav som også krevde at han etterlot alle sine varer i Calicut. Han braut dette kravet og reiste utan brått etter å ha massakrert ein rekke arabiske og indiske handelsmenn som ein helsing. Handelstasjonen han etterlot blei raskt avretta av lokale makter. Losen var rømd så reisa tilbake til Portugal vart hard. Tilslutt returnerte han med kun 2 skip og 53 menn. Vasco da Gama hadde seinare også to andre sjøreiser til henholdsvis Østen begge to på oppdrag frå Portugal.

Columbus

Spania tok i 1492 tilbake Pyrenéhalvøya fra Muslimske makter. Etter denne triumfen vart det lova ut pengar til ein ekspedisjon som skulle konkurrere med portugisarane om makt i Asia. Italieneren Kristoffer Columbus, som leia ekspedisjonen, var ein erfaren sjømann og hadde før spurt Portugal etter støtte til turen.
Teorien hans var at han kunne nå Asia enklare ved å reise rett over Atlanterhavet. På den tida viste ikkje desse om Amerika.
Han segla ut med 3 små skip og 90 menn frå Kanariøyene. Han nådde fram til ei øy i Karibhavet etter ca ein månad. Denne øya trudde Columbus var ein del av Japan eller noko. Den fekk namnet San Salvador eller "Frelsaren". Fortsett trudde han det kanskje var India og kalte innbyggjarane der indianarar og øyane for Dei vestindiske øyane.
Han holdt fast på heilt til sin død i 1506 at det var Asia han hadde nådd i ekspedisjonen. For andre vart det klart at han hadde oppdaga eit nytt kontinent eller verdsdel. Amerika fekk derimot namnet frå ein seinare oppdagar frå Italia som fulgde ruta til Columbus. Amerigo Vespucci.

Fernando de Magellan

Fernando de Magellan var ein portugisisk oppdagelsesreisende som gikk i tjeneste hos spanjolene på grunn av rivaliseringer og personlige intriger hjemme. I vest hadde spanjolene funnet et ukjent hav som man kom til dersom man krysset Mellom-Amerika. Kongen innvilget tillatelse til å utføre en ekspedisjon for å utforske dette havet, blant annet fordi det ble reist tvil om Krydderøyene lå på portugisisk eller spansk side av delelinjen. I 1519 la en flåte på 5 skip og et mannskap på 260-280 personer under ledelse av Magellan ut på ferden mot dette havet. Passasjen inn til dette nye havet viste seg å ligge på et helt annet sted enn det kartografene hadde avmerket på kartet, og Magellan leita langs heile kysten fra Rio de Janeiro-bukta og sørover, heilt til han endeleg fant passasjen i 1520.

Passasjen var full av fjorder og bukter, og var mer som en labyrint. Om natten når skipene lå forankret kunne de se lys fra innlandet og fikk derav navnet "Ildlandet" som stedet heter den dag i dag. Det tok 38 dager å finne veien gjennom stredet, og i dag er passasjen oppkalt etter Magellan. De hadde endelig ankommet det nye og ukjente havet, og siden det var fint vær og havet lå stille og blankt, fikk havet navnet Stillehavet. Flåten bestod nå av 3 skip, for det ene stakk av under en rekognosering og returnerte til Spania mens det andre forliste. Selv om flåten hadde lite forsyninger igjen, bestemte Magellan at de skulle prøve å krysse Stillehavet. Reisen over Stillehavet tok over 100 dager, og mange døde av skjørbruk som følge av mangel på både frukt og grønnsaker. I løpet av reisen over Stillehavet, reiste flåten til Magellan forbi de fleste av Stillehavsøyene uten en gang å kunne se dem, siden de lå lenger sør. 6. mars 1521 gikk de i land på øya Guam, helt vest i Stillehavet. De fikk nye forsyninger, men opplevde at øyboerne begynte å stjele fra skipene. Magellan og mannskapet reiste raskt derifra på grunn av dette, og fortsatte videre til Filippinene

I Filippinene møtte Magellan med herskeren på øya Cebu, og skjønte at han ikke var langt fra Krydderøyene. Men i et feilet forsøk på å hjelpe herskeren med en strid med den innfødte befolkningen, døde Magellan. En ny leder for ekspedisjonen ble utpekt, og de reiste fra Cebu. Flåten fortsatte vestover til de kom til Brunei og Krydderøyene. Her fikk de handlet med seg mye krydder som hadde stor verdi. Senere i 1521 ankom flåten i Sevilla med bare 18 overlevende. Hel ekspedisjonen hadde ført til et stort underskudd, men den var allikevel en milepæl. Ekspedisjonen førte til at Stillehavet ble åpnet for spanske erobringer og nye muligheter for handel.    

Kjelder:
Columbus: http://www.imagesbuddy.com/images/178/christopher-columbus-graphic.jpg
Kart til Vasco da Gama: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Gama_route_1.png/360px-Gama_route_1.png
Vasco da Gama: http://cdn.history.com/sites/2/2013/11/vasco-da-gama-AB.jpeg